Er det menneskelige øyet virkelig bevis mot intelligent design?
Jonathan Wells; 15. mai 2023 Oversatt herfra {kursiv og understreket tekst er ved oversetter}

Redaktørens notat: For å feire det nye kurset fra DiscoveryU med biolog Jonathan Wells -kilde, som utstyrer deg til å tenke kritisk om livets opprinnelse, er vi glade for å presentere noen av våre tidligere favorittinnlegg av Dr. Wells.

Bilde 1. Øyet hos virveldyr og bløtdyr -hovedtrekk

Noen mennesker hevder at det menneskelige øyet er mindreverdig, og beviser at det ikke var intelligent designet, men utviklet av ikke-styrte prosesser.
Både virveldyr (dyr med ryggrad, som mennesker) og blekksprut (som åtte-og-tiarmet blekksprut ..) har kameraøyne, som er omtrent sfæriske organer med linser som fokuserer bilder på lysfølsomme netthinnene. Hos virveldyrøyne peker de lysfølende cellene (c og f på tegningen under) mot baksiden av netthinnen, og nervecellene som overfører signaler til hjernen (b på tegningen) befinner seg mellom de lysfølende cellene og det innkommende lyset. Til kontrast, i blekksprutøyne peker de lysfølende cellene mot det innkommende lyset, og nervecellene er på baksiden.

Bilde 2-Øyet skisse-detaljer

I 1986 publiserte Richard Dawkins The Blind Watchmaker: Why the Evidence of Evolution Reveals a Universe Without Design. I den brukte Dawkins virveldyrøyet som bevis mot design:
Enhver ingeniør ville naturlig nok anta at fotocellene ville peke mot lyset, med ledningene ført bakover mot hjernen. Han ville le av ethvert forslag om at fotocellene kunne peke bort fra lyset, med ledningene .. nærmest lyset. Likevel er dette akkurat det som skjer i alle netthinnene hos virveldyr. Hver fotocelle er faktisk koblet inn bakover, med ledningen som stikker ut på siden nærmest lyset. Tråden må bevege seg over overflaten av netthinnen, til et punkt der den dykker gjennom et hull i netthinnen (den såkalte "blindflekken") for å slutte seg til synsnerven.

En krenkelse av ryddighet?
Virveldyrs øyne fungerer rimelig bra, innrømmet Dawkins, men "det er prinsippet om tingen som ville fornærme enhver ryddig ingeniør!" (1)
Seks år senere skrev evolusjonsbiolog George Williams: "Det ville ikke vært noen blind flekk hvis virveldyrøyet virkelig var intelligent utformet. Faktisk er den dumt designet, mens "netthinnen til en blekksprut er rett opp." (2)

I 1994 argumenterte biologiprofessor Kenneth R. Miller på samme måte at det menneskelige øyet - "det antatte forbildet for intelligent design" - er dårlig utformet. "Helt naturlig," skrev han, "ville du (og enhver annen designer) velge den retningen som gir den høyeste grad av visuell kvalitet. Ingen vil for eksempel foreslå at de nevrale ledningsforbindelsene skal plasseres på siden som vender mot lyset, i stedet for på siden bort fra det. Utrolig nok er det akkurat slik den menneskelige netthinnen er konstruert." Derimot er en blekksprut netthinnen "kablet rett-side ut." (3)

I 2005 publiserte Douglas Futuyma en lærebok om evolusjon og hevdet at "ingen intelligent ingeniør ville forventets å designe" det "funksjonelt useriøse arrangementet" av celler i den menneskelige netthinnen.(4) Samme år skrev genetikeren Jerry Coyne at det menneskelige øyet er " absolutt ikke den typen øye en ingeniør ville skape fra bunnen av." I stedet er "hele systemet som en bil der alle ledningene til dashbordet henger inne i førerrommet i stedet for å være gjemt trygt ut av syne." I likhet med Dawkins, Williams, Miller og Futuyma, tilskrev Coyne dette til ikke-styrt evolusjon, som "gjelder mer egnede typer, som ofte har feil. Disse feilene bryter med rimelige prinsipper for intelligent design." (5)
En biologilærebok fra 2014 av Kenneth Mason, Jonathan Losos og Susan Singer informerer studentene, "et utmerket eksempel på ufullkommen design, er øyet til virveldyr, der fotoreseptorene vender bakover, mot øyeveggen." Derimot er øynene til blekksprut "mer optimalt utformet." (6)

Bilde 3. Nok av de som tror øyet ble til av seg selv

Molekylærbiolog Nathan Lents skrev i 2015, "Fotoreseptorcellene i netthinnen ser ut til å være plassert bakover, med ledningene vendt mot lyset og fotoreseptoren vendt innover .... Dette er ikke et optimalt design av åpenbare grunner. Fotonene av lys må reise rundt hoveddelen av fotoreseptorcellen for å treffe mottakeren som er gjemt i ryggen. Det er som om du snakker inn i feil ende av en mikrofon." I følge Lents er det ingen arbeidshypoteser om hvorfor netthinnen til virveldyr er koblet inn bakover. Det ser ut til å ha vært en tilfeldig utvikling som så "festnet seg" fordi en korreksjon av den størrelsesorden ville være svært vanskelig å få til med tilfeldige mutasjoner {Rart ikke samme argument anføres mye oftere -oversetters merknad}... Under utviklingen av blekksprutøyet tok netthinnen form på en mer logisk måte, med fotoreseptorene vendt utover mot lyset. Virveldyr var ikke så heldige."(7)

Bevis for intelligent design
Så fra evolusjonsteoriens perspektiv er det menneskelige øyet bevis for ikke-styrt evolusjon og mot intelligent design. Men er det menneskelige øyet virkelig bevis mot design?
De lysfølende cellene i netthinnen av virveldyr krever mye næringsstoffer og enorme mengder energi. Hos pattedyr har de den høyeste metabolske hastigheten av noe vev i kroppen.(8) Omtrent tre fjerdedeler av blodtilførselen til øyet strømmer gjennom et tett nettverk av kapillærer kalt "choriocapillaris", som ligger bak netthinnen (e på tegningen). (9,10) Oksygen og næringsstoffer transporteres fra choriocapillaris til de lysfølende cellene av et mellomlag av celler som kalles "retinalt pigmentepitel" (RPE, d på tegningen). (11)

I tillegg til å transportere oksygen og næringsstoffer til de lysfølende cellene, utfører RPE to andre viktige funksjoner. For det første absorberer det mørke pigmentet spredt lys, og forbedrer øyets optiske kvalitet. For det andre fjerner den giftige kjemikalier som genereres i prosessen med å oppdage lys. De lysfølende cellene inneholder stabler av plater, og i 1967 viste Richard Young eksperimentelt at en fotoreseptorcelle kontinuerlig fornyer seg ved å støte ut plater i enden nærmest RPE og erstatte dem med nysyntetiserte plater i den andre enden.(12) RPE oppsluker da de utstøtte platene og nøytraliserer giftstoffene. (13)

Bilde 4. Menneskelig øye -forbindelse til hjerne

Blodet er nesten ugjennomsiktig, og RPE absorberer lys. Hvis de lysfølende cellene skulle vende mot det innkommende lyset, ville den blodfylte choriocapillaris og RPE måtte være foran netthinnen, der de ville blokkere det meste eller alt lyset. Derimot er nerveceller (b på tegningen) relativt gjennomsiktige, og de blokkerer svært lite av det innkommende lyset. På grunn av de høye metabolske kravene til lysfølende cellene og deres behov for å regenerere seg selv, er den omvendte netthinnen faktisk mye bedre enn det "ryddige" designet som evolusjonsbiologer har forestilt seg.

Ikke et alvorlig problem
Den blinde flekken (a på tegningen) er ikke et alvorlig problem, fordi den blinde flekken produsert av venstre øye ikke er på samme sted som den blinde flekken produsert av høyre øye. Dette betyr at hos mennesker med to gode øyne, dekker synsfeltet til det ene øyet for blindflekken på det andre øyet, og omvendt.

Hva med påstanden om at blekksprutøyne er bedre enn virveldyrøyne? I 1984 påpekte et team av italienske biologer at blekksprutøyne er fysiologisk dårligere enn virveldyrøyne. Hos virveldyrøyne skjer den første behandlingen av visuelle bilder i netthinnen, av nerveceller rett ved siden av fotoreseptorcellene. I blekksprutøyne må nerveimpulser fra foto-reseptorcellene reise hele veien til hjernen for å bli behandlet. Så et blekksprutøye "er bare en "passiv" netthinne som kun er i stand til å overføre informasjon, prikk for prikk, kodet på en langt mindre sofistikert måte enn hos virveldyr. Resultatet er tregere behandling og mer uklare signaler.(14)

Bilde 5. Menneskelig øye -lag på lag

All forskningen som er sitert ovenfor, om choriocapillaris og RPE, og overlegenheten til virveldyrøyne i forhold til cephalopodøyne, ble publisert før Dawkins publiserte The Blind Watchmaker. Men Dawkins og de andre kritikerne av intelligent design brydde seg ikke om å sjekke den vitenskapelige litteraturen. De antok ganske enkelt at evolusjonen er sann og at de visste hvordan et øye skulle utformes. Så konkluderte de med at det menneskelige øyet er dårlig utformet, hevdet det som bevis for evolusjon, og ignorerte det motsatte beviset.

God empirisk vitenskap søker etter forklaringer som passer med bevisene. Men en annen type "vitenskap" er forpliktet til å fortelle materialistiske historier om ikke-styrt evolusjon, selv når disse historiene ikke passer med bevisene. Historiene er empirisk døde, men de fortsetter å komme likevel, som zombier. Jeg (Wells) publiserte nylig en bok om slike historier med tittelen Zombie Science -lenke. (15)